Jeg gikk inn med godt mot og bestemte meg for å sy gardinene selv. Og for å si det sånn, så har jeg nå pakket bort symaskinen på ubestemt tid! Opp i kottet med den.
Mye frustrasjon og irritasjon oppsto. Mange timer ble brukt. Trådene har klusset seg og nåla har knekt. Kristian har måtte hjelpe med maskinen og jeg har ringt mamma og pappa for hjelp.
Men vet du hva? Gardinene ble til slutt fedige! Ikke verdens best utførte jobb, men jeg fullførte ☺
Nå er vi på gang med nytt prosjekt! Forandring fryder har jeg hørt.
Mens resten av “gjengen” har kost seg på Fluberg på villsvinfestival, bading, hygge og ramp, så valgte vi å tilbringe helgen hjemme til å bli friske og gjøre litt ting som har blitt satt på vent.
Når formen begynte å komme seg, da var det bare å komme seg avsted for å kjøpe maling. Denne gangen er det campingvogna som får gjennomgå! I første omgang er det utsiden som fikk ny farge. Så nå er den ferdig malt, men mangler litt “pynt” . Den må jo stå i stil til sheriff bilen. Ferdig resultat kommer når den er helt ferdig 😉
Da er vi allerede kommer til torsdagen i denne uken. Og disse dagene har gått til å ligge strak ut… og er det noe jeg hater, så er det å ikke kunne gjøre noe. Dette blir en skikkelig “synd på seg selv” blogg 😉
Kjent stil denne uken..
Både jeg og Kristian er syke, den ene ikke noe bedre enn den andre. Dagene går til hosting, nysing, feber, hodeverk, du ser tegningen. Legevakten har blitt besøkt et par ganger. Heldigvis har vi blitt tatt vare på av min søster og barn.
Så mye jeg skulle fått gjort etter å ha vært på ferie en uke. Men neida, det får vente. Vogna står urørt etter festival, klesvasken hoper seg opp, plenen gror, og jeg skulle veldig gjerne vært på jobb. Vi har til og med fått hjelp til å handle og Trym har blitt sysselsatt. Mat har blitt laget, kidsa har vært rolige og jeg fikk hjelp til hus-stellet
Det “positive” er at det er drittvær ute, så der går jeg ikke glipp av noe.
Hele sesong 2 av Norske Rednecks er sett, mens halsen har blitt nedkjølt av is. Som faktisk ikke smaker noe når smaks-sansen er borte for øyeblikket.
Men men, sånn skjer. Formen min og Kristians form er stigende og jeg ser et lys i tunellen. Nå er Trym på gang i samme tralten, så vi er visst ikke ferdige på en stund. Så da er det bare å vente til “styggen” slipper taket og hverdagen kan komme tilbake til normalen 😊
Vinstra countryfestival 2017 er over, men vi har ennå ikke kommet oss avsted…
Det som er, er jo at jeg nekter å kjøre med vogn og Kristian sliter litt med å få promillen ut av kroppen… Jeg kunne selvsagt ryddet og vasket vognen mens vi venter på å reise, men neida, jeg ligger med feber og vond hoste og kropp. Jeg sier bare takk og lov for at det ikke kom tidligere i festivalen.
Vi kommer sent hjem idag ( 3 timers kjøretur ) og jeg prøver bare å benytte sjansen med å slappe av slik at jeg er klar for jobb i mårra.
Ellers fikk vi med oss noen konserter i går også. Vi trosset regnværet og kledde oss for været. Ja jeg gikk til og med med ullgenser igår…Hurra for norsk sommer 😂
Hva kan man si om dagen igår? Jo, den var fin den. Masse liv, masse fjas og masse hygge.
Og igår ble nok både jeg, gubben og et par andre en smule starstruck! Vi var på konsert med Aaron Watson! Og det var en opplevelse i seg selv.
Det var nok veldig mange som gikk glipp av en rå konsert, kanskje fordi de ikke har hørt om han, eller rett og slett ikke er fan av den type country. Men vi fikk den med oss, og det angrer vi ikke et sekund på. Liker man country, så er det virkelig verdt å søke han opp.
Og denne jenta her ble en smule happy etter konserten. Vi stod å ventet for å ta bilder, men fikk beskjed om at de ikke kom ut. Kristian, så god som han er, prøver å få meg inn så jeg fikk tatt bilde, men nei… Da sender jeg mobilen med vakta ☺ Og vips så kom de ut for å ta bilder med oss.
De forsvinner igjen og vakten kommer ut og peker på meg. Jeg fikk komme backstage for å ta bilde. Det var stas det. Heldigvis fikk Kristian og et par kamerater også komme inn etter meg. Så da var vi alle fornøyde.
Vi har vært heldige med været. Sola har ikke skint hele tiden, men det har iallefall ikke regnet. Litt kaldt på kveldene, men det overlever vi.
Siden jeg slet med hodet på tirsdag og ikke fikk møte Doug Adkins, så fikk jeg treffe han og bandet på onsdag. Utrolig omgjengelige og hyggelige var de, der de tuslet rundt på campen! Og for en musikk.!
Et annet band som jeg hadde gledet meg til, det er Norske Lucky lips. Bluegrass av beste kvalitet.
Så nå er det vel bare å komme seg ut av senga, få i seg litt frokost og ta seg en dusj. Festivalen fortsetter og jeg må følge med.
Ja, da ligger vi her i vogna på Vinstra, venter på å sjekke inn. Klokka er halv 9 og sola begynte å titte inn ca halv 6!
Vi har ikke rullegardiner i vogna og gardinene er lyse, så her skal man ikke sove dagene bort. Men i neste uke, da skal det sys nye gardiner! Svarte faktisk. Så når turen går til Seljord, da er gardinene klare.
Fra mandag til tirsdag campet vi i hagen til et vennepar av gubben her oppe. Koselig kveld før ferden nok en gang gikk videre.
Neste stopp, kø-parkering til country-festivalen. Kom visst folk allerede mandagen, men vi vet å finne en god plass. Så da var det bare å få parkert, ut med stoler og bord, ut med grillen og jekke en øl.
For min egen del, så gikk det heller i brus, da jeg sliter en del med hodeverk. Den måtte jo komme nå selvsagt, men satser på en bedre dag idag. Kvelden ble avsluttet halv 8 med det sosiale, men kunne ligge å høre på folkelivet. Det som var mest dumt, var at Gubben og Doc&dask traff på Doug Atkins og fikk en liten minikonsert. Jaja, sånn kan det gå.
Satser på en fin festival, sola skinner og vi venter på plassen vår så vi kan rigge oss til for resten av uken. Kose oss med god musikk og venner.
På søndag reiste vi innom Sverige på vei hjem fra Mandal. Kjekt å ta båten fra Sandefjord over.
Denne gangen kjørte vi Chevy til Mandal og jeg fikk “æren” av å kjøre hjem siden vi var på bygdefest/traktorfest på lørdagskvelden
Noe jeg alltid har hatet, er å kjøre ombord på ferje! Det var min jobb denne gangen, og den bilen er litt større enn jeg er vandt til… En smule nervøs mens vi sitter å venter på å kjøre ombord. Mange biler og trangt ombord (trangt ifølge meg iallefall)
Ferden går ombord, og jeg sitter fullt konsentrert og enser ikke kjent-folk som prøver å hilse 😂 Vi blir geleidet opp og rundt. Da var det en ting jeg ikke tenkte på! Jeg trengte visst litt større plass for å komme rundt første sving… En smule flau må jeg rygge litt tilbake for å komme rundt. Men jeg lærte, fordi neste sving gikk bra 😉 Jaja man lærer så lenge man lever.
Så kommer det til selskapet i bilen da… Gubben setter på nascar på mobilen og jeg hører på musikk. Greit nok, man kan jo ikke prate i ett renn, i 10 timer. Men så setter han jaggu meg lyden fra nascar på anlegget i bilen! Hurra sier jeg bare.. jeg hadde visst et ganske spesielt uttrykk, så han fikk seg en god latter.
Sent i seng og tidlig opp både idag og i går. Fordi når vi er i Mandal så har vi ikke tid til å sove.
Lørdag morgen ble vi vekket ganske så tidlig. Telefonen ringer og jeg hører en stemme spørre om vi er våkne. Ja, nå er vi iallefall. Det var Sofie, den ene niesen min som ikke klarte å vente lengre på å møte oss igjen.
En god halvtime etterpå, er hagen fyllt med latter og masse kos blir delt ut. Vi har jo tross alt savnet hverandre❤
Full fres hele helgen. Vi fikk bestemt sånn ca hvordan bordkortene skal se ut, så de er på gang. Scrappegarasjen har stort utvalg og de er veldig behjelpsomme og har mange ideer. Så dette blir bra.
Eva fikk vi besøkt en liten tur, og min bestemor rakk vi innom.
Ellers var vi på traktorfest! Det vil si at en haug med traktorer, med barn som passasjerer kjørte i kortesje og hadde det skikkelig gøy. Barna fikk kjøre 4-hjulinger og vafler og brus ble solgt i kiosken. På kvelden var det fest for de voksne i bygda, det ble en livat kveld selv om jeg var sjåfør siden vi reiste tidlig fra Mandal idag.
Noe av det beste med å komme hjem til Mandal, utenom å treffe familie og venner, det er å få servert nykokte krabber! Det må være noe av det beste jeg vet, og jeg kan sitte lenge å bare maule.
