Puff, så var julen straks over

2. Juledag har kommet.   

363 dager til julaften 2019.

Julaften ble feiret hos min søster og hennes familie, sammen med Kristian, mamma og pappa. Vår yngste niese elsker å pynte, så bordet var hennes oppgave. Ikke i min villeste fantasti om jeg hadde pyntet så flott. Jenta er snart 9 år, og elsker å pynte, dille og dalle.

Vi koste oss hele gjengen. Kalkun og ribbe med tilbehør, riskrem med mandel i. Pakker, kaker og godteri.

Vår eldste niese var superklar for gaver i mange dager .

Så mange flotte gaver som lå under treet. Kjøpte ting og hjemmelagde ting.

Men det aller beste er å feire med dem man er glad i. Til neste år blir det feiring med Kristian sin familie. Og da er Trym også hjemme .

Nå starter turen snart hjem til Jevnaker, beinet er blitt litt bedre. Har begynt å belaste det litt, så nå går det fremover 😊

Fortsatt god romjul ❤

 

 

Hvorfor er høytid blitt hjelpeorganisasjonenes store tigge-tid?

En liten tanke nå i disse juletider.  

Nå i disse høytidsdagene i julen, og før jul, går det veldig mye “reklame”  på TV om å gi til og støtte ulike organisasjoner. Samtidig som kjøpepresset er enormt stort. Ja, vi har alle lært å gi og hjelpe dem som ikke har det like godt som oss. Men hva skjedde med det å hjelpe resten av året? Har barn i andre land det kun vanskelig i julen? Jeg tror personlig at hvis dem kunne velge mellom å ha det bedre resten av året, enn kun en dag, så tror jeg selv de velger resten av året.

Skal virkelig media gi oss dårlig samvittighet for at vi prioriterer familie og venner i julen, og gir til organisasjoner resten av året?

En ting som jeg derimot synes er veldig bra, det er å kunne donere en sum så man kan bidra til at alle i Norge får en god julemiddag. Hjelpeorganisasjoner som hjelper med små gaver til barn som ikke får gaver.  Slike tiltak i julen er tommel opp! Andre organisasjoner trenger like mye hjelp i mars som desember.

Noen tanker fra meg med oppfordring til å støtte organisasjoner også andre deler av året.  Har man kun litt å bidra med, så er det bedre enn ingenting.

Ha en fin og fredfull romjul ❤ 

Endelig!

Dagen er endelig her!

Julaften er endelig kommet. Kristian og jeg feirer jul i Mandal, hos min familie❤

Denne julen får jeg ikke hjulpet til noe med middagen eller noe annet. Jeg hadde et uhell på jobb på fredagen, så jeg hopper rundt på krykker… Kristian må hjelpe meg med alt, så jeg får vel gjøre opp for meg en gang 😂 Resten av familien stiller opp og hjelper til med det jeg ikke får gjort.

Nå har vi sett på “tre nøtter til askepott” , riskremen er laget, ribbe og kalkun er i ovnen. Ting er i rute . Nå går turen straks til min søster og hennes familie. Der skal kvelden feires.  Vi mangler Trym i år, så han får vi videochatte litt med senere.

                     Vi ønsker dere alle en hjertelig god jul.                       Uansett hvordan dere feirer , så husk at noen bryr seg om deg ❤ 

 

Julebord med de store fadesene? Dagen der på shopping..

Årets julebord er unnagjort! 

På lørdagen var det dags for julebord med gode venner på Nes. Ca 30 stk samlet seg til middag og fest. Hovedsaklig clamping gjengen, men noen andre også.

Middagen bestod av ribbe med tilbehør. Ribba var så mør at den smeltet i munnen. Gard er virkelig flink til å lage mat! Det var forresten han og en annen som laget maten til bryllupet vårt i fjor.

Karaoke er vel blitt standar på en del av disse festene. Og da er det virkelig “syng med den stemmen du har”. Dansing, synging, prat og masse vas var det ikke mangel på denne kvelden!

Vi fikk overnatte på “Hotell Vivi og Morten”. Så ved ankomst ble vi servert hjemmebrygget øl, og Kristian og Morten tok seg et nattbad på terrassen før dem også fant senga. Eller et sted å sove iallefall 😂

Etter at frokosten var inntatt, gikk turen til Jessheim for å prøve å bli ferdige med julegavene.  Og nå er vi nesten helt i boks! Det er jo tross alt kun 2 uker igjen til den store dagen 😁

Ha en fortsatt fin kveld ❤

Familie til unnsetting

Da er vi allerede kommer til torsdagen i denne uken. Og disse dagene har gått til å ligge strak ut… og er det noe jeg hater, så er det å ikke kunne gjøre noe. Dette blir en skikkelig “synd på seg selv” blogg 😉


Kjent stil denne uken..

Både jeg og Kristian er syke, den ene ikke noe bedre enn den andre. Dagene går til hosting, nysing, feber, hodeverk, du ser tegningen. Legevakten har blitt besøkt et par ganger. Heldigvis har vi blitt tatt vare på av min søster og barn. 

Så mye jeg skulle fått gjort etter å ha vært på ferie en uke. Men neida, det får vente. Vogna står urørt etter festival, klesvasken hoper seg opp, plenen gror, og jeg skulle veldig gjerne vært på jobb. Vi har til og med fått hjelp til å handle og Trym har blitt sysselsatt. Mat har blitt laget, kidsa har vært rolige og jeg fikk hjelp til hus-stellet


 

Det “positive” er at det er drittvær ute, så der går jeg ikke glipp av noe.

Hele sesong 2 av Norske  Rednecks er sett, mens halsen har blitt nedkjølt av is. Som faktisk ikke smaker noe når smaks-sansen er borte for øyeblikket.

Men men, sånn skjer. Formen min og Kristians form er stigende og jeg ser et lys i tunellen. Nå er Trym på gang i samme tralten, så vi er visst ikke ferdige på en stund. Så da er det bare å vente til “styggen” slipper taket og hverdagen kan  komme tilbake til normalen 😊 

Ha en fin dag.

 

Hvorfor har vi ALLE fordommer?

Er vi født med fordommer, eller blir vi opplært i oppveksten? Kanskje vi blir påvirket av venner og familie, eller til og med i skolen?

Vi har vel alle våre fordommer? Bare i ulike grader kanskje? Noen er mere åpne enn andre om sine fordommer, mens andre holder dem i sin lille sirkel av mennesker som mener det samme.


 

Det sies:

“Fordommer kan ofte være basert på mangelfull kunnskap. En fordomsfull holdning gjør en person disponibel til å uttrykke antipati overfor personer og menneskegrupper, men også ideer eller objekter. Begrepet brukes vanligvis i en negativ beskrivelse av personers holdning basert på gruppetilhørighet.”

Det er faktisk veldig skummelt med fordommer, fordi  vi vet jo gjerne ikke hvor man har folk. Eller så kan man jo risikere å få høre det så fillene fyker.

Istedenfor å ha fordommer, hvorfor ikke lese seg opp litt på “emnet” , og så ta et standpunkt? Ikke forhåndsdømme med en gang.

“Fordommer rettes ofte mot sosiale grupper som en selv ikke er medlem av. Slike grupper kan defineres ved rase, etnisk eller religiøs tilhørighet, seksuell orientering, kjønn, utdanningsnivå, yrke, og så videre. Fordommer baserer seg på stereotypier eller ideer man har om medlemmene i slik en gruppe. Når fordommer uttrykkes gjennom adferd, kalles det diskriminering.”

Og hvorfor er noen veldig nedlatede mot andre grupper, når personen egentlig er like dann?

Ikke lett å bli klok på dette nei…

 

La oss legge diskusjoner om flagg, folkedrakter og ulike feiringer tilside…

Dagen før dagen, i morgen vi skal feire vårt fedreland! For et fantastisk godt land vi lever i. Når jeg ser på mange andre land, så har jeg virkelig ikke mye å klage over. Vi har tak over hodet, mat på bordet og klær på kroppen. Ja vi har tilogmed medisin i skapet og en lege på speed dial, hva skjer med flagget liksom? Eller! 

La oss legge diskusjoner om flagg, folkedrakter og ulike feiringer tilside, og heller konsentrere oss om at vi skal feire Norge! I morgen tar vi av oss arbeidsklærne, finner frem det fineste vi har å ikle oss, selv om vi tilogmed hater det, jaffal gubben! Er liksom litt vanskelig å dresse opp en som er REDNECK 😉  Vi skal feire alt hva vårt land har å by på, rettigheter, stemmerett, talerett og ikke minst en flott kongefamilie. Vi skal feire at vi er uavhengige! Noe vi faktisk har vært i mer enn åtte generasjoner.

Jeg vil ønske dere, kjære venner og familie en fin feiring. Jeg ønsker alle som er innom bloggen, en fin feiring.  Gode ønsker  til alle i Norges land, om en fin feiring!

I morgen skal dagen feires med flagg, tog, is og alt som følger med. Korpsmusikken skal ljome i folkemengden og Ja! jeg digger korpsmusikk😉 Stemningen denne ene dagen i året, er ikke lik noen annen. Store som små koser seg.

Som en liten påminnelse etter gårsdagens innlegg: Jeg vil igjen få benytte anledningen til å takke ALLE våre flinke, yrkessjåfører som er på veien både dag og natt, slik at du og jeg får pølser og is på selveste 17.mai 😉 Takk 😉 

 

 

Lastebil-sjåførene  våre hverdagshelter.

I går delte jeg et innlegg på min facebook side, og der var det ei som kalte lastebil-sjåførene for hverdagshelter. Og det er jo helt sant! Hadde det ikke vært for dem, så hadde vi hatt verken mat, drikke, medisiner eller drivstoff, ja vi hadde faktisk ikke hatt noe. Har du noen gang tenkt over hvor alt hva du har i hjemmet eller bilen din har vært før det har havnet hos deg? garantert bak i en vare/ eller lastebil!

 

Dette er et tema som engasjerer mange, og de tilhører en yrkesgruppe som får mye negativ omtale. Hvorfor ikke hylle våre hverdagshelter som sørger for at vi får tilgang på alt vi trenger? 

Min samboer kjører tungtransport daglig, lange dager (min 12.t hver dag, borte i bilen) og ikke verdens best betalte jobb i forhold til arbeidsmengden, men han trives. Og jeg trives i bilen når jeg har anledning til å være med 😊

Hvis man skal si noe om kjøreforholdene demmes, så burde det faktisk vært obligatorisk for samtlige, en tur i passasjer-setet. Dette for å lære litt om hvordan det er å bevege seg i trafikken med 50.tonn. En lastebil har veldig mange dø-soner, og det er nesten helt umulig å se biler som kommer snikende inn fra sidene. Dette er faktisk grunnen til at de fleste lastebilsjåfører forsøker å holde en så stor luke som mulig, til biler foran seg.

Har du noen gang tenkt på hvor lang bremselengden er på en bil med mange tonn last, når du hiver deg inn rett foran? Man har dessverre ikke mye å stille opp med hvis man er uheldig, antageligvis sitter sjåføren i lastebilen trygt fysisk, men langt ifra trygt psykisk. Og som om det ikke er ille nok, statens vegvesen, sammen med politiet har jo gjort det til rutine at, uansett hva som har skjedd, så er det stort sett tung-transportøren som er antatt skyldig 🙁 

 

Tenk litt etter neste gang du møter en lastebil, på hva de egentlig gjør for oss. Sett pris på dem istedenfor å irriterer deg over dem😊 Respekter dem i trafikken og du får respekt tilbake.

Kanskje takke dem og ønske dem en fin 17.mai……
 

Det å kjenne på, at man skuffer andre….

Dagen igår var det værste dagen på lenge! Planen var å reise til Mandal idag  for å feire bursdag til min niese og svoger. Det er jo ikke så ofte vi får reist “hjem”, så jeg gledet meg skikkelig.


 

Men, så dukket noe opp, et valg måtte tas, og turen måtte beklageligvis avlyses😢 En vond telefon måtte tas til mi søster for å forklare, for der hjemme var det nok noen som gledet seg like mye som meg. 

Jeg har selv blitt veldig skuffet og såret den siste tiden, av bl.a venner jeg trodde jeg betydde mer for. Så det siste jeg ønsker er å skuffe andre.

Det er i sånne tilfeller at jeg kunne ønske jeg kunne vært 2 steder samtidig. Det er nå helgen skulle hatt en ekstra  dag, og dagene noen ekstra timer.

Disse 2 jentene som jeg prater om, er niesene mine, Åse 7 år og Sofie 9 år. Vi har et helt spesielt forhold, i mine øyner iallfall. Jeg hadde glatt hoppet foran en buss for å redde dem.

Vi har det veldig gøy sammen, og jeg er den som har fått reise på turer sammen med de. Vi finner på mye rart og noe ramp dukker også opp. Vi elsker å tulle og tøyse😊


Dette bildet er fra besøk her hjemme. Vi vet hvordan vi får det gøy 😊
 


 

Da jeg flyttet fra Mandal, så var det nok værst å reise fra dem. Jeg har alltid prøvd å være mye sammen med de, og være ei god tante. Det at jeg ikke har hatt egne barn, har nok gjort at de har fått hele min oppmerksomhet fra de ble født. Digger å være “favoritt” tanta ! Sofie var til og med meg til Mallorca når hun var 3 år 😊 Nå er jeg jo så heldig å ha fått en ste-sønn som de må dele meg med, men det virker som at det bare er stas😊De digger jo Trym 😊

Etter dette så har jeg litt å gjøre opp for, men det fikser vi nok heldigvis 😊 

 

Ønsker dere en god helg…