Ja, jeg vet at en dag blir huden slapp og skrukkete, men den tid-den “sorg” . Blir vel nesten unormalt når min generasjon kommer på gamlehjem uten tatovering Tatoveringer sier jo faktisk mye om fortiden, og hvem man er, så hva er galt med det? 

 De fleste som kjenner meg, vet at jeg er glad i tatoveringer. Alt med måte vel og merke  Jeg syns rett og slett at  tatovering er kunst, og spesielt “fersk” tatovering er noe av det fineste jeg ser. Ja noen er veldig vonde å ta, men smertene blir glemt når man ser resultatet   

Min aller første tatovering tok jeg like etter at jeg fylte 18 år og kunne bestemme selv, den har jeg valgt å beholde, men bygd på da den var veldig liten. De fleste har jeg vært fornøyd med på første forsøk, men har 1 cover-up og en påbygg. 

Noen “tulletatoveringer” har jo også blitt påført, kan jo ikke være dønn seriøs hele tiden Men de tatoveringene er veldig meg! 

Jeg har jo masse ledig hud igjen, så nå gjelder det bare å finne riktige motiv som passer meg. Tror jeg vet hvor på kroppen også.

Hva tenker folket om tatoveringer egentlig? Og hvis jeg skulle finne på å ta “en” ny?  Hvor og hva burde det være?

Ønsker alle en flott dag